En blogg uten like

Rettskrivingsreformen i 1938 og følgende reaksjoner

Reformen i 1938 blir kalt den store samnorskreformen, men i grove trekk fulgte den bare opp tanken og retningen fra 1917-reformen noe mer konsekvent. Samnorsktanken var en idé om å føre bokmål og nynorsk sammen. Denne «tilnærmingslinja» var dominerende i norsk språkpolitikk i forrige århundre, men er nå offisielt forlatt etter et at det ble vedtatt i 2003 at bokmål (riksmål) og nynorsk (landsmål) skulle være to likestilte målformer.

Arkitekten bak reformen i 1938 var historikeren og sosialisten Halvdan Koht, som i 1938 var utenriksminister under Nygaardsvold-regjeringen.

I 1938-reformen gikk det mye hardere enn i 1917. Mange av de valgfrie formene fra 1917 ble nå forbudt. Reformen delte de tillatte formene i to klasser: hovedformer og sideformer. Sideformene ble satt i klammer i ordlistene og ble derfor kalt "klammeformer". Det samme systemet har vi i dag, bortsett fra at hovedformene også skal brukes i statsadministrasjonen. Elever og folk generelt kunne fritt bruke den formen de ville, men skolebøker måtte bruke hovedformen. På denne måten mente de at folket gradvis ble vendt til det mer fornorskede språket uten å merke det selv og med det unngå protester. Likevel ble det stor protest. Dette gjaldt blant annet de som kjempet for riksmålet. De protesterte mot at de måtte begynne å bruke bygdemålet og at noen tradisjonelle bøyningsformer forsvant. En annen årsak til de sterke reaksjonene var at Oslo skolekrets vedtok bruk av radikalt bokmål som lå nærmest mulig barnets talemål. Noe som ville si mer a-endinger enn nødvendig. Ettersom Oslo var så innflytelsesrik hos trykkeriene, fikk dette store konsekvenser for de andre kretsene også.

Folk fortsatte å protestere fram til 1940. Da ble det brå slutt ettersom nazityskland kom til Norge og Quisling/Terboven sin regjering tok makten.

Rundt 1950 tok protestene seg opp igjen. På denne tiden fikk samnorskformene flere og flere motstandere. Riksmålforbundet gav ut sin egen ordliste i 1952. Noen av de nye reglene som kom i 1938 ble nå tilbakesatt. Noe av det som ble forandret var at det nå skulle være Ingen a-former i hokjønn og ingen a-endinger i svake verd. De konservative organiserte seg og satte opp en motnormal under navnet "riksmål". Den gjennomførte former som nu, frem, sne, sprog, sten og -en i nesten alle hunkjønnsord. Dette førte til en kløyving mellom en offisiell bokmålsnormal og en privat riksmålsnormal. I 1952 ble Norsk Språknemnd opprettet av Stortinget. Denne komiteen skulle arbeide for tilnærming mellom nynorsk og bokmål. Same året kom det også en foreldreaksjon mot samnorsk med 100 000 underskrifter mot samnorsk. Denne språkdebatten ble først ved opprettelsen av Norsk språkråd i 1972 noe roligere.

Kildehenvisning:

http://no.wikipedia.org/wiki/Rettskrivningen_av_1938
http://noddi.com/SPRREFORMER.htm
http://www.daria.no/skole/?tekst=6108
http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/ref2.htm
http://norskelevwiki.wikispaces.com/Spr%C3%A5kreformer+1907-1950