Tekster du sikkert ikke vet noe om

En sammensatt eller multimodal tekst er en tekst hvor flere modaliteter blir benyttet for å levere et budskap. Eksempel på noen multimodaler er bokstaver, lyd, bilde og bevegelse. En modalitet er altså en uttrykksmåte eller et sanseområde. Kombinasjonen av disse varierer fra for eksempel aviser til tv-program og nettsider, men prinsippet bak sammensatte tekster er at de tar i bruk flere enn ett multimodal.

Dersom vi ser på aviser og internett, kan man se både likheter og ulikheter. Om man tar til seg en tilfeldig avis vil man fort se at det er tatt i bruk tekst og sannsynligvis bilder. Avisa har viktige funksjoner som å informere, opplyse, kontrollere, underholde, debattere, kommentere og gi kulturelt stoff. Strukturen i en avis er bygd opp på en måte som skal vekke oppmerksomhet og gjøre en potensiell leser interessert. Det blir da tatt i bruk midler som store overskrifter, fengende ord og bilder.

På internettet ser man også tekst og bilder, men her vil man også legge merke til at blant annet lyd og bevegelse blir tatt i bruk. Her er det dessuten mye enklere og tryggere for et firma e.l. og reklamere.
Internett opererer mye på samme måte som aviser, men den store fordelen er at internettet er interaktivt. På internettet kan man kommunisere, spille spill, laste ned media og publisere egen informasjon. En annen viktig forskjell mellom internett og aviser er at man tar i bruk hypertekstprinsippet. Dette vil si at leseren kan klikke seg videre til annen informasjon ved et tasteklikk. Internett blir i mindre grad sensurert enn andre medium og er dermed vanskeligere å kontrollere

Kildehenvisning:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sammensatt_tekst

http://ndla.no/nb/node/24477

http://tema.samlaget.no/tekst.cfm?id=1-0-2&tekstid=340

PANORAMA - Norsk Vg3 Studieforberedende

Rettskrivingsreformen i 1938 og følgende reaksjoner

Reformen i 1938 blir kalt den store samnorskreformen, men i grove trekk fulgte den bare opp tanken og retningen fra 1917-reformen noe mer konsekvent. Samnorsktanken var en idé om å føre bokmål og nynorsk sammen. Denne «tilnærmingslinja» var dominerende i norsk språkpolitikk i forrige århundre, men er nå offisielt forlatt etter et at det ble vedtatt i 2003 at bokmål (riksmål) og nynorsk (landsmål) skulle være to likestilte målformer.

Arkitekten bak reformen i 1938 var historikeren og sosialisten Halvdan Koht, som i 1938 var utenriksminister under Nygaardsvold-regjeringen.

I 1938-reformen gikk det mye hardere enn i 1917. Mange av de valgfrie formene fra 1917 ble nå forbudt. Reformen delte de tillatte formene i to klasser: hovedformer og sideformer. Sideformene ble satt i klammer i ordlistene og ble derfor kalt "klammeformer". Det samme systemet har vi i dag, bortsett fra at hovedformene også skal brukes i statsadministrasjonen. Elever og folk generelt kunne fritt bruke den formen de ville, men skolebøker måtte bruke hovedformen. På denne måten mente de at folket gradvis ble vendt til det mer fornorskede språket uten å merke det selv og med det unngå protester. Likevel ble det stor protest. Dette gjaldt blant annet de som kjempet for riksmålet. De protesterte mot at de måtte begynne å bruke bygdemålet og at noen tradisjonelle bøyningsformer forsvant. En annen årsak til de sterke reaksjonene var at Oslo skolekrets vedtok bruk av radikalt bokmål som lå nærmest mulig barnets talemål. Noe som ville si mer a-endinger enn nødvendig. Ettersom Oslo var så innflytelsesrik hos trykkeriene, fikk dette store konsekvenser for de andre kretsene også.

Folk fortsatte å protestere fram til 1940. Da ble det brå slutt ettersom nazityskland kom til Norge og Quisling/Terboven sin regjering tok makten.

Rundt 1950 tok protestene seg opp igjen. På denne tiden fikk samnorskformene flere og flere motstandere. Riksmålforbundet gav ut sin egen ordliste i 1952. Noen av de nye reglene som kom i 1938 ble nå tilbakesatt. Noe av det som ble forandret var at det nå skulle være Ingen a-former i hokjønn og ingen a-endinger i svake verd. De konservative organiserte seg og satte opp en motnormal under navnet "riksmål". Den gjennomførte former som nu, frem, sne, sprog, sten og -en i nesten alle hunkjønnsord. Dette førte til en kløyving mellom en offisiell bokmålsnormal og en privat riksmålsnormal. I 1952 ble Norsk Språknemnd opprettet av Stortinget. Denne komiteen skulle arbeide for tilnærming mellom nynorsk og bokmål. Same året kom det også en foreldreaksjon mot samnorsk med 100 000 underskrifter mot samnorsk. Denne språkdebatten ble først ved opprettelsen av Norsk språkråd i 1972 noe roligere.

Kildehenvisning:

http://no.wikipedia.org/wiki/Rettskrivningen_av_1938
http://noddi.com/SPRREFORMER.htm
http://www.daria.no/skole/?tekst=6108
http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/ref2.htm
http://norskelevwiki.wikispaces.com/Spr%C3%A5kreformer+1907-1950

Etter døden-opplevelse

Knud Knudsen (1812 - 1895) kjempet målrettet gjennom store deler av livet sitt for å fornorske det danske språket i Norge.
Han la de første teoretiske grunnlag for arbeidet med fornorsking av det gamle skriftspråket. Hans store arbeid skulle vise seg å gi markante preg på språket, men de viktigste kom ikke før i 1907 med rettskrivingsreformen, tolv år etter Knudsen døde. Her ble både lyd og formverk forandret ut fra de retningslinjer som Knudsen hadde trukket opp. Ord som tidligere hadde hatt en dansk karakter ble nå fornorsket. konsonanter som b, d og g ble erstattet med p, t og k. Reformen ble kjempet gjennom av Knudsens elever og tilhengere.

Språklige forhold 1830 1900

View more presentations from olees

Uke 3 - På god vei

Da har jeg kommet så langt at jeg kan kalles helt ferdig! Etter å lest mye fakta og proppet hodet fult av informasjon var det bare å hive alt ned på papir, og det gikk unna som bare det! Jeg fulgte noen modeller for filmanalyser for å få plassert all informasjonen riktig. deretter så jeg episoden jeg skulle analysere, altså piloten, omtrentlig 5 ganger for å finne enda mer informasjon som blant annet underliggende tema, moralsk budskap, personkarakteristikk, filming, spenningskurve og mye annet. Så skrev jeg jo så klart alt det også ned på papir med en overkommelig sammenheng. Derpå fullførte jeg ganske raskt lysbildepresentasjonen og nå gjenstår bare innspillingen før jeg er fullstendig ferdig!