fredag 26. november 2010

hr. Petter Dass (1647 - 1707) - Ikke les dette!

I 1689 ble Petter Dass sogneprest i det velstående Alstahaug prestegjeld i Nordland fylke. Da hadde han for lengst erfart at det var hardt å være fattig: tidlig foreldreløs, lutfattig student i København ved det eneste universitet som fantes i Danmark/Norge. Han slo seg gjennom som elendig betalt huslærer og kapellan før han ble den mektige herr Petter Dass. Folk fra Alstahaug omtalte presten Som myndig og folkegjær.


Denne nære kontakten med strenge levekår kom til vise preg i diktingen hans. Riktig saftig kan han være når han forteller om mennesker han møter, om skikk og bruk og livsforhold. Hør bare hva han opplever hos fru Gurru, som han overnatter hos inne i dalene i Nordland:I 1689 ble Petter Dass sogneprest i det velstående Alstahaug prestegjeld i Nordland fylke. Da hadde han for lengst erfart at det var hardt å være fattig: tidlig foreldreløs, lutfattig student i København ved det eneste universitet som fantes i Danmark/Norge. Han slo seg gjennom som elendig betalt huslærer og kapellan før han ble den mektige herr Petter Dass. Folk fra Alstahaug omtalte presten Som myndig og folkegjær.

Saa giennem Granskov og Furru
Kom jeg til en heeder Gurru,
Gav mig Møsse-Brømme
Og Rømme.
Udi Buncken laa
Fluer stor og smaa,
Ilde du de saae,
Maat dog gaa derpaa:
Blev det Maaltid ædet,
Jeg svedet,
Saa jeg nær nedstyrtet af Sædet.

Dette er fra Den Nordiske Dale-Viise, som er det eneste verk Petter Dass fikk trykt i mens han levde
Dass hører til blant de mest kjente ”svarteboksprestene”, og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg.

Kilder:
boka: Fra saga til samtid