Desse to tekstane er etter min meining svært forskjellige med tanke på kva hovudpersonane uttrykkar. Det einaste dei har til felles er at begge to har komma til ein ny plass, kvar det er mykje å reagere på og vi får da høre om korleis dei reagerer om dei gjør det i det heile tatt. Niels Klims reagerer blant anna ganske lite på kva som skjer rundt han, i forhold til kva Robinson Crusoe gjør.
Se bare på at utdraget frå Robinson Crusoe som startar med setning ane ” eg, stakkars, ulykkelige Robinson Crusoe”. ”kastet nesten livlaus i land på denne ulykkelige øya.” han gav øya han hadde hamna på namnet ”fortvilelsens øy” Niels Klims derimot, som datt ned ein brønn og hamna i ein heilt ny plass, kvar alle kvinnfolk gjorde mannearbeid og motsatt. Han uttrykker utrolig få følelsar og blant anna ingen som helst om det at han falt ned i ein brønn, og alt det inneberer. Han bare meir eller mindre konstaterer alt som forgår kvar han e, imens Crusoe derimot bruker fleire dagar bare på rein fortvilelse og tankar om korleis han kjem til å dø. Men dette snur seg etter kvart, får eg inntrykk av.
Utdraget er skrevet som en dagbok, og gjennom tida skriver ”han” mindre og mindre om kva han følar, og alt bare virke meir og meir normalt gjennom det han uttrykker men etter 20 år oppdagar han eit menneskespor i stranda, og blir helt livredd, får ikkje sove og føler han blir jakta på til ein kvar tid.
Så og si det einaste Niels uttrykkar er kor vanvidd og naturstridig det er at kvinnfolket er det dominerande kjønn. Han fatta ikkje at mennene fant seg i dette og kala forholda i landet for bakvendte og dumme
Kildar:
Boka: Panorama – Norsk Vg2 Studieforberedende- side 302 – 304 og 307 - 309